Hvorfor trenger engelske tegn færre byte til å representere dem enn tegn i andre alfabeter?

Innholdsfortegnelse:

Hvorfor trenger engelske tegn færre byte til å representere dem enn tegn i andre alfabeter?
Hvorfor trenger engelske tegn færre byte til å representere dem enn tegn i andre alfabeter?

Video: Hvorfor trenger engelske tegn færre byte til å representere dem enn tegn i andre alfabeter?

Video: Hvorfor trenger engelske tegn færre byte til å representere dem enn tegn i andre alfabeter?
Video: Car Camping in Freezing Cold with Dog - Roof Tent - YouTube 2024, Mars
Anonim
Mens de fleste av oss sannsynligvis aldri har sluttet å tenke på det, er alfabetiske tegn ikke like stor i antall byter som det tar å representere dem. Men hvorfor er det? Dagens SuperUser Q & A innlegg har svar på en nysgjerrig leser spørsmål.
Mens de fleste av oss sannsynligvis aldri har sluttet å tenke på det, er alfabetiske tegn ikke like stor i antall byter som det tar å representere dem. Men hvorfor er det? Dagens SuperUser Q & A innlegg har svar på en nysgjerrig leser spørsmål.

Dagens Spørsmål & Svar-sesjon kommer til oss med høflighet av SuperUser-en underavdeling av Stack Exchange, en fellesskapsdrevet gruppering av Q & A-nettsteder.

Delvis ASCII-skjermbilde av artikkelen fra Wikipedia.

Spørsmålet

SuperUser leser khajvah vil vite hvorfor forskjellige alfabeter tar opp ulike mengder diskplass når de er lagret:

When I put ‘a’ in a text file and save it, it makes it 2 bytes in size. But when I put a character like ‘ա’ (a letter from the Armenian alphabet) in, it makes it 3 bytes in size.

What is the difference between alphabets on a computer? Why does English take up less space when saved?

Bokstaver er bokstaver, ikke sant? Kanskje ikke! Hva er svaret på dette alfabetiske mysteriet?

Svaret

SuperUser bidragsytere Doktoro Reichard og ernie har svaret for oss. Først opp, Doktoro Reichard:

One of the first encoding schemes to be developed for use in mainstream computers is the ASCII (American Standard Code for Information Interchange) standard. It was developed in the 1960s in the United States.

The English alphabet uses part of the Latin alphabet (for instance, there are few accented words in English). There are 26 individual letters in that alphabet, not considering case. And there would also have to exist the individual numbers and punctuation marks in any scheme that pretends to encode the English alphabet.

The 1960s was also a time when computers did not have the amount of memory or disk space that we have now. ASCII was developed to be a standard representation of a functional alphabet across all American computers. At the time, the decision to make every ASCII character 8 bits (1 byte) long was made due to technical details of the time (the Wikipedia article mentions the fact that perforated tape held 8 bits in a position at a time). In fact, the original ASCII scheme can be transmitted using 7 bits, and the eighth could be used for parity checks. Later developments expanded the original ASCII scheme to include several accented, mathematical, and terminal characters.

With the recent increase of computer usage across the world, more and more people from different languages had access to a computer. That meant that, for each language, new encoding schemes had to be developed, independently from other schemes, which would conflict if read from different language terminals.

Unicode came into being as a solution to the existence of different terminals by merging all possible meaningful characters into a single abstract character set.

UTF-8 is one way to encode the Unicode character set. It is a variable-width encoding (i.e. different characters can have different sizes) and it was designed for backwards compatibility with the former ASCII scheme. As such, the ASCII character set will remain one byte in size whilst any other characters are two or more bytes in size. UTF-16 is another way to encode the Unicode character set. In comparison to UTF-8, characters are encoded as either a set of one or two 16-bit code units.

As stated in other comments, the ‘a’ character occupies a single byte while ‘ա’ occupies two bytes, denoting a UTF-8 encoding. The extra byte in the original question was due to the existence of a newline character at the end.

Etterfulgt av svaret fra ernie:

1 byte is 8 bits, and can thus represent up to 256 (2^8) different values.

For languages that require more possibilities than this, a simple 1 to 1 mapping can not be maintained, so more data is needed to store a character.

Note that generally, most encodings use the first 7 bits (128 values) for ASCII characters. That leaves the 8th bit, or 128 more values for more characters. Add in accented characters, Asian languages, Cyrillic, etc. and you can easily see why 1 byte is not sufficient for holding all characters.

Har du noe å legge til forklaringen? Lyder av i kommentarene. Vil du lese flere svar fra andre tech-savvy Stack Exchange-brukere? Sjekk ut hele diskusjonstråden her.

Anbefalt: